Norskur professari í hjartasjúkum hugleiðir í brævið til Norðlýsið um góð minnir frá Klaksvíkar Sjúkrahúsi
Norskur professari í hjartasjúkum hugleiðir í brævið til Norðlýsið um góð minnir frá Klaksvíkar Sjúkrahúsi
Jeg undres om Nordlysi§ kan hjelpe meg med å få tak i et kvinnesmykke laget av Klaksvik-gullsmeden som en gang lagde mansjettknapper av gull og ibenholt (se bilde).
Bakgrunnen er at min kone og jeg var på kombinert sommerjobb og bryllupsreise i Klaksvik sommeren 1967. Hun studerte biologi, jeg medisin, og vi var nesten ferdige med studiene slik at vi kunne arbeide på sykehus om sommeren. Vi hadde heller ikke råd til noen annen bryllupsreise, så Åse var avløser på laboratoriet og jeg var legevikar på sykehuset.
Vi ble tatt godt imot. Kirurgen (som jeg ikke husker navnet på) reiste på lang ferie, mens Peter Waagstein på medisin ble igjen. Kommunelegen var en danske, Søchting. Det var godt å slippe fra lærebøkene og møte virkelige pasienter med plager og sykdommer som vi ofte kunne hjelpe med. Mange hadde en stoisk ro overfor sin skjebne som man ikke så ofte finner i storbyen. Mannskapet på «Medicus» tok oss med flere ganger, blant annet til Svinoy for å vaksinere mot meslinger (se bilde)som man fryktet var kommet med en student fra Köbenhavn. Båtreisen fra Köbenhavn til Færøyane fortjener en beskrivelse.
Reisebyrået visste at vi måtte reise billig, og at det var bryllupsreise. Da jeg hentet billettene dagen før giftermålet, så jeg at vi var plassert i hver vår 8-manns dobbeltlugar fordi det var eneste tilbudet på rimelige 2.klasse. Nå var det for sent å endre det, men de foreslo at vi kunne be purseren om bord om hjelp. Det viste seg å være hovmeister Napoleon Olsen fra Klaksvik, og jeg minnes rett, og han «reddet oss» med en dyptliggende dårlig ventilert akterlugar rett over propellakslingen. Stiv kuling over, i gamle MS Tjaldur, var sterk start på ekteskapet for to lite sjøvante nordmenn. Da vi ble ønsket velkommen på sykehuset, fikk vi vite at hospitalet naturligvis betalte reisen, og at man alltid reiser på første plass. Hjemreisen ble luksuriøs med maksvær.
Så har livet gått videre. Kona er biolog og har arbeidet i skolen, mens jeg har vært professor i hjertesykdommer og fortsatt er yrkesaktiv emeritus med forskning og undervisning. Vår yngste sønn, Grunde Gjesdal, er også hjertelege, og har i de siste årene hatt en rekke ukesvikariater på Klaksvik sjukehus. Også han trives stort med det.
Da vi reiste fra Færøyene fikk jeg en minnegave av min kone: mansjettknappene. Nå skal vi feire gullbryllup (50-årsmarkering), og jeg skulle veldig gjerne forære kona et smykke laget av den samme kunstneren. Kan dere i Nordlysi§ gi meg råd eller hjelp?
Vennlig hilsen Knut Gjesdal
Knut Gjesdal, professor emeritus,
Hjertemedisinsk avdeling Ullevål sykehus
Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Chief editor, Scandinavian Cardiovascular Journal
e-post knut.gjesdal@medisin.uio.no
Sí myndir niðanfyri
