Espen Haug og Magne Hoseth um venjaralívið í Føroyum
Báðir teir fyrrverandi norsku høvuðsvenjararnir hjá KÍ hava tosað við norska venjarafelagið í longri grein.
Eitt sum í 2024 var sera illa umtókt millum mong fólk í KÍ-umhvørvinum var, at hópurin fekk so nógvar ’’feriur’’, tá landsliðssteðgir vóru. Landsliðssteðgir hava annars í KÍ serliga undir Mikkjal K. Thomassen verið brúktir til at venja meir og harðari enn annars, so hópurin kemur í enn betri venjingarstøðu, tí tað er tíð til slíkt, tá landsliðssteðgur er í tvær vikur.
Hetta kemur greinin eisini inná.
Når det er landslagspause vil spillerne som ikke er på landslag slett ikke ha fri. De vil trene enda mer og enda hardere.
– Spillerne har beundringsverdige holdninger og en innstilling til det å spille fotball som er imponerende. Mange av spillerne her hadde klart seg fint i Eliteseiren og OBOS-ligaen.
Espen greiðir frá, at hann var noyddur at broyta sín venjarastíl, tí liðskiparatoymið í KÍ hevur nógv vald og krevur nógv.
– I KÍ er de vant med – og preget av – måten Mikkjal Thomassen styrte klubben på i åtte år. Han var sjefen med stor S og bestemte alt. Min filosofi er å være en mer inkluderende trener. Jeg liker å delegere og involvere. Det var de ikke vant til, og etter at vi røk ut av Europa har jeg endret litt på det. Blitt mer sjef. Det har vært viktig å ta kulturen på alvor, og det har gitt resultater.
– Det er mange enere i spillergruppa, og et kapteinsteam som har mye de skal ha sagt. De har ønsket at jeg skal være tøffere. Litt hardere i klypa.
I praksis betyr det at Espen Haug de siste månedene har blitt en tydeligere trener – slik spillergruppa og klubben ønsker. Han stiller færre spørsmål, er tydeligere på hva han ønsker og forventer.
For en som betrakter seg sjøl som en inkluderende omsorgsperson, har det vært en liten omveltning. Men, samtidig verdifull læring.
– Kulturen her har vi i Norge noe å lære av, mener Espen Haug.
– Hardt arbeid slår alt. Hver dag.
Sylvan Jakobsen ER KÍ
Fyrrverandi KÍ-venjarin rósar nógv sínum venjaratoymið og sjálvbodnu fólkunum rundanum KÍ. Og ’’kit-manager’’ og alt møguligt maðurin, Sylvan Jakobsen fær serligt rós fyri sítt dagliga arbeiðið í ''maskinrúminum'' hjá KÍ.
Det er med andre ord ingenting å si på det sportslige apparatet. KÍ er godt rigget for å prestere.
Resten handler mye om dugnad – om bestemødre, mødre, tanter og onkler og andre, som gjør alt fra å vaske drakter og garderober til å steke vafler. KÍ har ingen daglig leder, men et styre på fire som bestemmer og styrer det meste.
– Og så er det Sylvan Jakobsen – vår kit-man og altmuligmann på heltid. Han er klubben, sier Espen Haug.
Magne Hoseth: Eitt mistak at fara úr KÍ
Magne Hoseth sigur í greinini, at skal hann eftirmeta, so fór hann ov tíðliga úr KÍ.
Og sett i bakspeilet skulle jeg ønsket at jeg var mer tålmodig og ble lenger i KÍ i stedet for å takke ja til Lyngby.
Magne sigur eisini, at B36 er øðrvísi skipað enn KÍ. Tað sum er uttanfyri besta liðið er meir professionelt í B36.
Samtidig kan Magne Hoseth fortelle om en klubb som er litt motsatt skrudd sammen – sammenlignet med KÍ. Det sportslige ansvaret for A-laget ligger i stor grad på Hoseth som hovedtrener, mens alt rundt – akademiet, utviklingsarbeidet og det som ikke direkte handler om sporten rundt førstelaget – er mer rigget og profesjonelt enn i Klaksvik.
Magne rósar eisini føroysku mentanini.
Både Espen Haug og Magne Hoseth snakker varmt om folk på Færøyene, og om hvor godt de er blitt mottatt. Om hardt arbeid, ærlighet, ydmykhet og ærgjerrighet.
– Hel ved. Ingen syting og klaging, sier Magne Hoseth.
Les alla greinina HER